Det er merkelig. Her sitter jeg og pusler med denne lille bloggen, som ingen i verden liksom vet om, også popper inn en liten nydelig kommentar i ny og ne. Jeg blir så glad, jeg. Det må folket der ute vite, synes jeg.

Nå har det seg slik at jenta har flytta til København - ja, selveste Kongens by. Hun bor i en nydelig, dog enormt kald leilighet på Nørrebro, med tre enda nydeligere, og enormt lite kalde jenter, som fniser seg inn i natten med henne.

Det er så vakkert her. Jeg tusler over broen, som ligger noen minutter utenfor døren, og titter ned på det frosne vannet. Tenker at det lengter etter vår, stakkars vannet, og at våren kommer snart, for nå regner snøen bort og lyset er litt varmere enn for en måned siden. Jeg ser en mann stå på toppen av en skorstein i horisonten. Ser sillhuetten av ham dannes av solen som er på vei ned, og er lys rød. Det begynner å bli kveld i Kongens by, og jeg er på vei et sted, til noen, eller kanskje sammen med noen, og livet ligger jo framfor meg. Jeg ser det utspille seg. Ser glims av lykke overalt. Legger ikke så godt merke til det kjedelige, det kjipe. Overser det kanskje litt automatisk noen dager. Ser bare den lille danske pige, med luen altfor langt ned i ansiktet. Med vottefingre som prøver å skyve den vekk mens hun fniser av mørket. Ser bare den lille danske drenge, med hendene godt plantet rundt handlevognen mens han humoristisk fake'er sitt eget fall. Prøver å rope på moren om at nå faller jeg, mor. Se, jeg faller.

Jeg rugler på bassgitarblemmen på pekefingeren, og føler meg rimelig hard core. Selvom selve spillingen høres veldig lite bra ut, foreløpig. Men jeg skal bli god, jeg. Skal bli mye bedre på bass, på å lage radioinnslag, på å tegne, på å synge, på å ta bilder. Og kanskje mye mer også? Også skal jeg passe på å nyte og på å lagre alle minnene i boksen med labelen "hukommelse", som befinner seg ett eller annet sted der oppe, men som for tiden kanskje er litt glemt - ironisk nok. Hver dag skjer det noe jeg burde lagre, men det blir ikke tid til refleksjon før neste hendelse dukker opp og skyver den andre unna.

Livet er ålreit, dere. Jævlig ålreit.