Ikke rekke

Det er noe galt med meg. Noe virkelig galt.

Jeg klarer ikke å få utbytte av tiden min. Jeg bruker så mye tid på crap, at jeg snart heller mot å få noen til å true meg på livet om at jeg på skjerpe meg. Jeg får ikke tid til å blogge, all skriving skjer i boka som ingen får lese, og jeg er skikkelig lei. Det er ikke det at det er så viktig å skrive blogg fordi det er så mange som leser den. (For God knows, det er en urealistisk problemstilling.) Men fordi det er en egen type skriving som skjer på bloggen. Den er totalt random. Den handler ikke om noe annet enn mine egne opplevelser eller oppdagelser eller observasjoner. Tanker og annet nonsense.

Jeg får ikke til til å lese avisen heller. Eller spille gitar. Eller lage personlig manus. Eller dra på koselige kaféturer. Eller SOVE. Fordi jeg gjør hva? Redigerer gamle bilder som uansett blir liggende på pc'en min? Sitter og grubler ut hvordan jeg skal overbevise meg selv om at det å legge seg tidlig er en god idé? For jeg legger meg aldri tidlig. Hvorfor? Jo, fordi jeg føler aldri at jeg har fått nok ut av dagen min. Hørte jeg noen skrike "Selvmotsigende dust!" i bakgrunnen?

Så skal det altså nevnes at jeg er med på alt det går an å være med på av prosjekter utenfor min lille loftsstue. Jeg klarer ikke å se en mulighet til å gjøre noe ligge foran meg, og si "Nei, jeg har ikke tid". Være med på Zambiaprosjektet, revyskuespiller, jobbe, være håndballtrener, ta bilder til russebusser, ta bilder til konserter. Jeg kan jo ikke bare la det gå!

Uansett, så ble dette et superdeprimert innlegg. Way to go, Emilie.

Natta hjernen.